Dere har allerede blitt presentert definisjonen av svangerskapsdiabetes men la meg vise dere en annen som ofte ble benyttet tidligere, og som kanskje er særlig illustrerende for hva denne tilstanden innebærer for mange.

«Karbohydratintoleranse av varierende alvorlighetsgrad som oppstår eller først oppdages i svangerskapet» (WHO, 1998)

Vi kommer med andre ord ikke unna et fokus på karbohydratene når vi snakker om svangerskapsdiabetes og det er lite tvil om at dette næringsstoffet i større eller mindre grad bør begrenses. Det er imidlertid mange smarte grep vi kan ta for å fremdeles nyte de elskede karbohydratene samtidig som vi passer på blodsukkeret. Men karbohydrater kan være så mangt, og vi må derfor snakke om de ulike type karbohydratene og hvor man får de fra.

1) Karbohydrater i kornprodukter kan være problematiske for mange. Det enkleste du kan gjøre er å bytte ut fine kornprodukter med grove. Det innebærer å bytte ut lys pasta til grov pasta (fullkorn), lyst, fint brød til grovt brød (sjekk brødskala men også andel karbohydrat) og siktet hvetemel til et grovmalt, mer næringsrikt mel (spelt, rug, havre) i matlagingen. Nå er du i gang!

2) Det er ikke slik at all karbohydratrik mat fører til en blodsukkersmell – vi har også en del matvarer som stabiliserer og bidrar til en jevnere stigning. Karbohydrater som vi gjerne kan spise mer av er belgvekster (for eksempel bønner, linser, erter) og ikke minst grønnsakene! De fleste grønnsaker består hovedsakelig av karbohydrat, allikevel er de helt supre å spise og bør legges til enhver rett. Hvorfor? Fordi de inneholder fiber med sine mange helsefordeler, deriblant en langsommere stigning av blodsukkeret. Så for all del – ikke glem fargene på din tallerken!

3) Som vi lærte i dette innlegget, består et balansert måltid av en god sammensetning av næringsstoffene (karbohydrat, protein og fett). Karbohydratene trenger hjelp av sine gode venner, protein og fett, for å gi oss det stabile blodsukkeret vi er ute etter. Det betyr at vi i stedet for å fjerne karbohydratene fullstendig i måltidet, heller fokuserer på å legge til de riktige matvarene for å skape en god balanse. Karbohydratene (for eksempel brødskiva) må kombineres med en god menge fett og protein (for eksempel ost, smør, egg, avocado). Da nyter du fortsatt favorittbrødet men legger til et par elementer som bidrar positivt i blodsukkerregnskapet. Dette blir mulig når brødskiven ikke lenger spiller hovedrollen på tallerkenen – det er det de andre ingrediensene som må – men det krever at du slipper de til. Et eksempel er pizza som gir mange en kraftig blodsukkersmell. Noen tror dette er på grunn av kombinasjonen hvetebunn og ost. Men det er ikke osten som gjør at pizza tåles dårlig – det er bunnen. Bunnen (bestående av hvetemel) spiller hovedrollen i pizzaen – det blir rett og slett for mye bunn sammenliknet med de andre ingrediensene (ost, kjøtt, grønnsaker).

4) Nå har vi lært at vi kan bytte ut de fine, lyse kornproduktene med grove, gi mer plass til langsomme karbohydrater og fiberrike grønnsaker, samt legge til godt med protein og fett i måltidet. Hva mer? Det siste tipset er å spise mer hel, ren mat. Med hel mat menes minst mulig prosessert, bearbeidet mat. På den måten slipper du det skjulte sukkeret og andre stoffer som ofte tilsettes den industribearbeidet maten (mer om dette i et senere innlegg!). Yoghurter, frokostblandinger, burgerbrød – les bakpå ingredienslisten og velg produktene med færrest ingredienser og ingen tilsatt sukker. Eller, om mulig – lag selv hjemme!