Det er flere definisjoner av svangerskapsdiabetes, men en av de vanligste er:

«Høyt blodsukker som oppstår eller først oppdages i svangerskapet».

I denne definisjonen ligger også muligheten for uoppdaget diabetes (type 1 eller type 2) som blir påvist under svangerskapet. Det er mulig at den gravide kvinnen allerede har udiagnostisert type 2 diabetes når hun blir gravid, og derfor kan testing også bidra til å avdekke dette. Vi skiller mellom svangerskapsdiabetes og andre type diabetes, da førstnevnte vanligvis forsvinner etter fødselen. Tilstanden er forbundet med økt risiko for komplikasjoner for mor og barn på både kort og lang sikt.

I Norge er det ca. 10% av alle gravide kvinner som utvikler svangerskapsdiabetes.¹

Det er mange metabolske endringer som skjer i kroppen i et svangerskap. For å sikre nok næringsstoffer til fosteret blir gravide kvinner mer og mer motstandsdyktige mot insulin fra ca. midten av svangerskapet – et hormon som har i oppgave å regulere blodsukkeret ved å bidra til å ta opp, lagre og forbrenne glukose. Insulinsresistens, altså at insulinet ikke fungerer like godt som det vanligvis gjør, fører til at glukosen i blodet ikke blir tatt opp eller lagret slik det skal. Behovet for insulin er derfor høyere under svangerskapet, og produksjonen av dette hormonet øker i kroppen for å balansere de sterke hormonene og for å få blodsukkernivået på normalt nivå. Dette antas å være en gunstig fysiologisk endring og skjer hos alle gravide. Svangerskapsdiabetes oppstår når kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin tilstrekkelig som svar på det økte behovet, og dette kan resultere i et høyere glukosenivå i blodet hos kvinnen.

Referanser:

https://bmcpregnancychildbirth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12884-021-04086-9