OK – så fødselen er vel overstått og babyen ligger på brystet. Hva nå?

Hos de aller fleste normaliseres blodsukkeret rett etter fødselen, og de høye glukosemålingene er historie. Hvis du skal måle blodsukkeret ditt, så husk at du ikke lenger skal bruke grenseverdiene som du benyttet under graviditeten; det er andre verdier som gjelder for ikke-gravide (for eksempel skal fastende blodsukker ligge mellom 4 og 6 mmol/l, og ikke 5.3 mmol/l).

Den norske retningslinjen foreslår at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes skal ta en HbA1c (en test som måler gjennomsnittlig blodglukose de siste 6-12 ukene) hos sin fastlege ca fire måneder etter fødsel. Deretter skal man ta en årlig HbA1c.

Verdt å notere seg er at du verken får en innkalling eller påminnelse om å komme å teste deg. Du må selv ringe og bestille time for videre oppfølging.

Enkelte vil dessverre oppleve at de fremdeles har høye målinger, og kan få bekreftet diabetes (type 1, 2 eller andre typer). I så fall betyr det at du hele tiden hadde udiagnostisert («vanlig») diabetes og ikke svangerskapsdiabetes – tilstanden ble bare tilfeldigvis (og heldigvis) oppdaget ved glukosebelastningen i svangerskapet.

Et svangerskap kan gi oss viktig informasjon om kvinners fremtidig helse, og svangerskapsdiabetes er som et første faresignal om at kroppen har vanskeligheter med å regulere blodsukkeret. Kvinner med svangerskapsdiabetes har rundt syv til ti ganger større risiko for å utvikle type 2 diabetes senere i livet enn kvinner med normalt blodsukker i svangerskapet^1,2. I tillegg har de en 70 % økt risiko for senere hjerte- og karsykdom.

Det er også viktig at det tas HbA1c før nytt svangerskap planlegges – eller så tidlig som mulig ved et nytt svangerskap.

HbA1c over 6,5 % er diagnostisk for diabetes. Kvinner med HbA1c 6,0-6,4% har høy risiko for diabetes og bør tilbys særlig god oppfølging (med veiledning i sunn kost og fysisk aktivitet).

---

Forebygging

Heldigvis er diabetes type 2 en sykdom som kan forebygges eller utsettes. Det var kanskje tidenes nedtur å få svangerskapsdiabetes, men det positive er at du nå kjenner din fremtidig risiko – og har muligheten til å påvirke den!

Forebygging av diabetes går i all hovedsak ut på å vedlikeholde/fortsette med de samme rådene som du med stor sannsynlighet fulgte i svangerskapet. Det handler om varige livsstilsendringer med fokus på å spise sunt og være aktiv. Så enkelt og så vanskelig.

Under svangerskapet er motivasjonen gjerne høy – fokuset er en trygg og fin fødsel, og et friskt og raskt barn. Morsinstinktet kicker inn og man gjør «hva som helst» for barnet. Det er tross alt kun snakk om noen måneders innsats, med verdens fineste premie på slutten!

Når barnet er født og all fokus rundt svangerskapsdiabetes er borte, kan motivasjon bli en større utfordring. Tanken på fremtidig diabetes kan være fjern, og umiddelbar endring av levevaner oppleves ikke lenger kritisk – som den gjorde da man fikk diagnosen i svangerskapet.

Kanskje det kan hjelpe å tenke på det slik: du som har hatt svangerskapsdiabetes har fått en unik mulighet til å forebygge diabetes type 2 tidlig – en mulighet de færreste får. Å si at man er heldig er kanskje å dra det litt langt, men dere skjønner tegninga. Hva med å ta med rådene og rutinene fra svangerskapet videre mens du fremdeles har de friskt i minne? Det er de små endringene i dag som kan utgjøre en stor forskjell senere i livet.

Referanser:

https://www.bmj.com/content/369/bmj.m1361.long

https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(09)60731-5/fulltext